ting tar tid i Brasil

Etter 1 times venting  ute pa landsbygda, (fordi bussen stoppet pga vannmangel eller bensin) er vi i independencia.Dette er forstaden til Taubate. Da smakte det ekstra godt  med en acai med musli, banan og mango, ny favoritt! Kristin sin er med sjokoladebiter, banan, jorbar og leite consado. Brasil er spesialister pa denne retten, frukten kommer fra amazonas og ser litt ut som blabar.Den inneholder masse vitaminer og mineraler og er et maltid i seg selv. Men her i Taubate& independencia kan du legge til alle mulige ingredienser som frukter, musli, sjokolade, peanotter og sauser. NAM!
I dag har vi vart med Tine pa hjemmebesok, vi satt 7 stykker bak pa lasteplanen og veiene her er ikke som i norge! Vi besokte tre familier hvor barna skal begyne pa hapet om to uker. To ganger i aret tar senteret inn nye barn, og familien blir noye vurdert av pyskologer og sosiologer. Barna kommer ofte fra familier med narkotika eller akoholproblemer. Det er veldig spennende a se hvordan barna bor og familieforholdene. I dette omradet er det veldig stor forskjell mellom fattig og rik.

Denne uken har vi lart barna norske leker som bro bro brille, haien kommer og sla ball. Dette ble en suksess :) Myggen biter mye og rekorden er Kristin med 78 myggstikk og dette er bare pa beina! Begynner a lure pa om det befinner seg noen sma lopper i sengen..
Ukens lek blandt de frivillige: gruble

hasta luego!

Bom dia!

Na har en uke gatt pa hapet, og det er utrolig godt med helg. Vi har dratt inn til byen Taubate ( 250 000 innbyggere) som ligger 30min med busstur unna. Vi har besokt det store matmarkedet og handlet med oss litt frukt. I dag er den varmeste dagen hittil med 39 grader, og har faktisk ikke begynt a tordne enna! Denne uken har det vart pizzalaging med barna, fotballkamp, vannsklie(vannkrig), karaoke og mye uno spilling.

En ny hverdag pa hapet

Na er vi fremme i Taubate og Hapet senter. ( ta en kikk : haapet.com). Dette er et aktivitetsenter for barn mellom 3 og 15 ar. Var oppgave er a folge dem til og fra skolen, ha engelsk undervisning og leke med dem. Vi bor na i  et hus med 6 andre norske frivillige . Det er en stor overgang med en hverdag ute pa landet uten tv, internett og med minimal mobil dekning. Her er det bade slanger, gigantiske firfisler, lysende innsekter og apekatter. Hver morgen kl 5 blir vi vekket av hanen og det hores til tider ut som vi bor i jungelen. I dag hadde vi fotballkamp med barna, mange er fodt med talentet og brillierer lett. Litt stolt over at tia Marry vant med god hjelp av spiller nr 2 Leo. ( de kaller oss tia og tio= onkel &tante) Bilder kommer i helgen.

Sterke inntrykk

I dag bestemte vi oss for å ta turen opp til den kjente favelaen Rocihna, hvor det bor ca 200 000 mennesker. Dette er den største favelaen i Sør Amerika, et slumområde som er kontrollert av narkobander. Å dra alene til en favela er livsfarlig og derfor må man dra med seriøse og organiserte grupper. Vi tok minibuss til bunnen av favelaen og der ventet mange motorsykler på oss for å frakte oss til topps. Har aldri opplevd noe i nærheten, veien var smal, kronglete med masse svinger. Transporten foregikk i høy hastighet mellom busser og lastebiler. Turens beste kick så langt. Fra toppen ble vi guidet gjennom trange og lugubre gater. I gatene var det døde rotter, syke katter og søppel langt oppover husene. Noen steder var stanken uutholdelig og det vi så var sjokkerende. Husene var falleferdige og stod tett i tett. Barna var veldig nysgjerrige og løpte fritt rundtomkring. En populær lek blandt barna var å leke med drager. Vi var innom et dagsenter for barn og besøkte en gatekunstner. Underveis så vi en doplanger som var bevæpnet, men guiden fortalte oss at det var helt ufarlig å passere han. Slike guideteturer gir litt profitt tilbake til favelaen i følge guiden.

Dette har vært en helt surrealistisk opplevelse og vi har fått sterke minner for resten av livet. Favelaverdenen er vanskelig å beskrive med ord og den er totalt forskjellig fra noe man noen gang kan forestille seg.

I morgen går ferden videre til Sao Paulo området der vi skal være frem til midten av mars. Får sannsynligvis ikke blogget noe mer før om en ukes tid, men da har vi nok masse spennende å komme med. Ser veldig frem til å møte barna på Håpet!

Ligger i hengekøya i bakgården til hostellet, jack johnson spilles i bakgrunnen og livet er herlig :) I dag er det overskyet, noe som faktisk er utrolig deilig. Spist frokost på stranden og vasset i det herlige vannet. Det er høye bølger og perfekt for surfing. På rommet snakkes det nå svorsk, spansk og engelsk. Det er gjennomtrekk av folk hele tiden, vi bor på et 6 mans rom og har funnet oss godt tilrette. Første inntrykket av Rio er : varmt, klamt, juicebarer på hvert hjørne, manana manana kultur, jentene går i kjoler, havaianas og strandlivet betyr mye for brasilianerne. Nå sitter kristin og pugger portugisisk, har hitill lært seg glosene: Ola!, Bom dia, Obrigada.De fleste kan snakke minimalt engelsk her, men forstår når vi prøver å snakke spansk.Håper å lære mer i Sao paulo og på Håpet, dit drar vi natt til søndag.
Hasta luego!

En Capriniha i går kveld endte opp i bytur med en gjeng argentinere fra hostellet. Vi havnet i Lapa hvor fikk vi kjenne på festkulturen i byen og det var godt å komme unna turistene. I gatene var det liv og røre til de sene nattetimer. Spansken ble praktisert og godt motatt av en gammel, søt og hyggelig taxisjåfør som fikk oss trygt hjem (fortsatt ikke noe å bekymre seg for).

Dagen i dag har vært den varmeste hittil med 38 grader, og så spreke som vi er så gikk vi 6-7 km langs de berømte strendene i byen. Aldri sett så mye mennesker samlet på et sted før, stranda så vi ikke siden den var dekket av masse røde parasoller. Mennesker i rollerblades og tanga minnet oss om en god blanding av Pacific Blue og Baywatch. Tørsten slukket vi med kokosnøtt og Acai (fantastisk kaloribombe fra Brasil, av den sunne sorten vel og merke med masse antidoksidanter og omega 3 bla).

Prisnivået i byen er ganske hyggelig sett med norske øyne:
30 minutter med taxi: ca 100 kr
Øl: ca 12 kr / Caprihna: ca 15 kr
Pizza for 2: ca 50 kr

Første stopp: Rio de Janeiro!

Etter 14 lange timer, med en snorkende nabo på økonomiklassen på British airways landet vi i RIO! Første møtet var dampende hett, 80-90% luftfuktighet og 35 grader. Kristin ble tatt i mot av en lokal helt på flyplassen og deretter gikk veien videre til Lemon Spirit Hostel i Leblon-området. Vi bor en blokk fra stranden og i et av de tryggeste områdene i byen. (Så kjære venner, det er ikke noe å bekymre seg for). Lemon Spirit har god stemning og folk fra hele verden, så her trives vi veldig godt. Slipper til og med det vanlige 3-køyesengsopplegget.

I dag har vi vært på en guidet tur, og fått sett mye av byen både på godt og vondt. Vi var på Sugar loaf, så Jesus og gikk i fotsporene til Kaka, Pele og Dunga. På den andre siden fikk vi sett noen av de velkjente favelane. Ta en titt på bildene!

Nå sitter vi i baren og chillern med en Capriniha. Vi lader opp til morgendagen og tur på Copacabana (stranda).

Reiseruten

Dette er reiseruten frem til begynnelsen av mai: Første stopp Rio de Janeiro før Sao Paulo der Kristin og Mari Elise skal jobbe 2 mnd som frivillige ved Håpet. Deretter kommer May Linn og lille Kristin etter i begynnelsen av mars for å oppleve karnevalet i Rio. Så blir det sammenslåing og ferden går videre til Igazu Falls før Argentina. Her blir det stopp i Buenos Aires og Mendoza. Kanskje finner vi noen andre sjarmerende byer underveis. Vi tar også sikte på å dra innom Chile før vi skal tilbake til Buenos Aires og starte på turen opp mot Bolivia, Peru og Ecuador. Underveis skal vi bla gå Maccu Piccu, dra innom Salar de Uyuni og innom Amazonas jungelen. På vei hjem fra Sør Amerika blir det stopp i Mexico (Cancun), Cuba og USA (Florida).